I 1949 fikk arkitekt Frode Rinnan sitt livs oppdrag av Oslos reguleringssjef Erik Rolfsen: Lag en plan for utbyggingen av Lambertseter! Martin Strandli, sjefen i OBOS, utbyggeren, ville også ha ham med på laget. Begge var venner av ham. Nå ga de grønt lys for et paradigmeskifte i Oslos byutvikling.

Aker var nettopp blitt innlemmet i Oslo, og byen skulle aldri bli hva den var. Bondegårdene i Aker sto foran en landskapsrevolusjon uten sidestykke. En sosial, økonomisk og boligmessig revolusjon var på vei. Med god hjelp av Husbanken, OBOS og reguleringssjefen, skapte Frode Rinnan rammene for en ny måte å bo på: Drabantbyen. Med denne planen brøt han med den klassiske byplanideen, basert på organisk byvekst, masterplanmodellen og aksemodellen, som den ledende norske byplanprofessor Sverre Pedersen sto for. Han virket i første halvdel av forrige århundre og prøvde å bringe landskapet inn i ”det nordiske byrommet”, som skilte seg fra de lukkede europeiske byrommene. Rinnan introduserte den modernistiske byplanløsningen som et verdigrunnlag som førte til en endret arkitekturpraksis, rettet mer mot byen enn mot enkeltbygninger: Den helhetlig planlagte urbane forstaden innenfor en generalplan som delte byen inn i soner.

Hvem var denne karismatiske, energiske og faglig innovative byplanleggeren?

Les om Frode Rinnan under. Artikkelen stod på trykk i St. Hallvard 1. 2016.