Fra St. Hallvard 1/2024.

Uttalen av navnet Oslo

Denne korte artikkelen er skrevet av byarkitekt Harald Aars i 1930 og publisert i St. Hallvard (Aars var styreformann i Oslo Byes Vel og med i St. Hallvard-redaksjonen) — seks år etter vedtaket om at Christiania skulle få sitt gamle navn, Oslo, tilbake.

Kan det være nogen tvil om hvordan Oslo uttales? Jeg vet ikke hvad filologene eller historikerne sier – de vil formodentlig svare med en utredning om ordets oprinnelse og betydning og ende med at de lite vet, og følgelig ikke kan gi noget nevneverdig bidrag til spørsmålets løsning.

Men hvad jeg med bestemthet vet, det er at Oslo av byens innfødte innbyggere uttales og i generasjoner har vært uttalt Osslo med utpreget lukket o og tostavelses tonelag, forreste stavelse kortest mulig og sterkt betonet, annen lett og ubetonet. Naturligst faller det oss kanskje å gi s-lyden en nokså sterk tilsetning av sch, og at navnet i store lag av befolkningen uttales Oschlo er sikkert nok, men den rette østlandsuttale er Oslo.

Det hender ikke så sjelden at man hører endog meget fremtredende menn i offentlig tale si Åslo med åpen å, men de menn er ikke født i denne by. Enten lider de av en brist i øret, så de ikke selv kan høre forskjellen, eller de tror det er ekstra fint å si Åslo. Nogen sier også Åslo fordi utlendingene sier det og ikke kan få til Oslo.

Men så er det også nogen som uttaler ordet med enstavelses tonelag, enten de nu bruker å eller o. Det høres forferdelig. En av værmelderne i kringkastingen sier Oslo med lukket o og enstavelses tonelag aften efter aften. Han skal ikke være norsk av fødsel, men denne lille spesialitet, som visst ingen kan få vennet ham av med, er det eneste ved hans mål som røber ham.

Det finnes kanskje også flere varianter, men jeg synes man måtte kunne enes om at Oslo i almindelig dannet tale skal uttales Oslo med tostavelses tonelag og lukket o.

Hvad sier våre lesere?