Forsikringsselskapene bestemmer hva de vil forsikre. Og for hvor mye. Fredete bygninger har alltid hatt en utfordring når det gjelder forsikring, både om de i det hele tatt får noen og i forhold til forsikringssum og premiestørrelse. Norge og landets hovedstad har mindre materiell kulturarv enn de fleste andre land og hovedsteder i Europa. Derfor er bygningene og gjenstandene med stor antikvarisk og kulturhistorisk verdi så viktige å bevare og beskytte. Kulturarven tilhører alle. Både offentlige og private eiere arbeider kontinuerlig med å sikre sine verdier gjennom tiltak mot brann, vannskader, innbrudd og hærverk. Skulle ulykken likevel være ute, er det viktig at verdiene har en forsikringsdekning som er adekvat for å tilbakeføre objektet til opprinnelig tilstand. Det er dessverre altfor mange fredete bygninger som ikke har slik dekning. Mange av de offentlige eierne av fredete eiendommer er selvassurandører. Det betyr at om noe skjer, tar de hele regningen for tilbakeføringen om den er mulig å gjennomføre. Når det gjelder private eiere av fredete bygg stiller det seg annerledes. Forsikringsselskapene er tilbakeholdne, og hører de ordet «fredet», lyser alle varsellamper. Forsikringsbegrepet «fullverdi» betyr at forsikringssummen garanterer full tilbakeføring av forsikringsobjektet. For fredet eiendom gjelder i praksis kun «førsterisiko»; man får utbetalt en avtalt sum fratrukket egenandel, resten må man dekke selv. Avviket kan representere flerfoldige millioner kroner. Det sitter private eiere av fredete bygg i Norge idag med lave førsterisikobeløp og skyhøye premier. Stiftelsen Den Gamle Krigsskole er en av dem.

Riksantikvaren lanserte for noen år tilbake en ordning med statlig tilskudd til differansen mellom førsterisiko-beløpet og kostnaden for gjenoppføring. Merkostnader på grunn av antikvariske verdier og kostbar restaurering skulle dekkes. Ordningen rant ut i sanden.

Private eiere har sjelden bedt om at deres eiendom skulle bli fredet. Det er et offentlig pålegg nettopp av hensyn til fellesskapets kulturarv, som eierne er med å forvalte på vegne av oss andre. Det er et samfunnsoppdrag.

Det tidligere Naturskadefondet heter fra 2017 «Den statlige naturskadeordningen» samlet i Norsk Naturskadepool. Tiden må være inne for å etablere et tilsvarende Kulturskadefond eller «Den statlige kulturskadeordningen» om man vil. Eiere som er blitt pålagt fredning av det offentlige, må kjenne trygghet for at det også venter et håndslag i den andre enden om det verste skulle skje. Det er rett og rimelig.