Byens tak

Av Emelie Tornberg og Erling Fossen, vertskapet i Kvadraturen for Oslo Urban Week 2024. Artikkelen er publisert i St. Hallvard nr. 2/2024.

Det finnes 132 502 bygninger i Oslo som potensielt kunne hatt takterrasse. Takene representerer nærmere 25% av byens areal. Denne skjulte arealreserven har vi ikke råd til å la bli stående ubrukt.

Takterrasser representerer et kinderegg i utviklingen av den tette byen. Med riktig formål, utforming og forvaltning bidrar de til både sosial, økologisk og økonomisk bærekraft. Det finnes egentlig ingen grenser for hvordan takene kan utformes. Operaen i Bjørvika var den første operaen i verden hvor taket ble et offentlig og tilgjengelig byrom. Arkitekten bak Fiats Lingotto car factory plasserte likeså godt en racingbane for biler på taket, mens JaJa Architects laget en lekeplass på toppen av parkeringshuset i Nordhavnen i København. Er det bare fantasien som setter grenser? Hvordan kan vi få til en holdningsendring både blant private og offentlige utviklere slik at takene vi har i byene kan benyttes til glede for flere? I utviklingen av den tette byen representerer takene ofte et gjemmested for plasskrevende tekniske duppeditter. Ute av øye, ute av sinn. Ikke minst i Kvadraturen er det et deprimerende skue fra de få forseggjorte og tilgjengelige takterrassene i området. 

GRØNNE LUNGER I BETONGJUNGELEN 

«Om biene skulle dø ut ville menneskeheten ikke ha mer enn fire år igjen å leve» sa Albert Einstein, da han innså hvor vital insektenes bestøvning var for naturen og menneskene. 

Stadig flere av byens tak tas i bruk for å øke bestanden av bier, der den kanskje mest kjente er «Beecode» på taket av PwC-bygget i Barcode. På Harbitz Torg har Møller Eiendom bevisst plantet ett av takene sine med lokale arter for å ivareta det lokale mangfoldet. Taket på Vega Scene i sentrum blir ofte trukket fram som et strålende eksempel på byøkologi. Her er de vanlige grønne takene (sedum-tak) erstattet av biotoptak som kan huse et større mangfold av planter, og samtidig tilrettelegge for insekthotell og egnede leveområder for småkryp. På toppen av Vega Scene vokser det rundt 20 forskjellige plantearter som representerer sjelden vegetasjon fra Oslofjorden. 

2. juli 2011 falt det 135 millimeter styrtregn over København i løpet av noen få timer. Deler av byen druknet bokstavelig talt. Fram til da satte man sin lit til avløpssystemene, men det viste seg at de ikke var dimensjonerte for styrtregn av dette kaliberet. Kloakkanlegget på Slemmestad, som håndterer overvann fra hele Oslo vest i tillegg til Bærum og Asker, opplever i økende grad styrtregn som gjør at rørene oversvømmes og forurensede masser finner veien til fjorden. Et tiltak er å gjøre om mange av byens harde flater til myke grønne og blågrønne flater. Her spiller takene en nøkkelrolle. Hvis takene utgjør opp mot 25% av byens areal i indre by, vil disse utgjøre en vesentlig ressurs for å absorbere styrtregnet og avlaste infrastrukturen. 

Også når det gjelder lokal matproduksjon har takene en helt spesiell funksjon. FN anslår at urbant jordbruk dekker et sted mellom 15 og 20% av verdens matforsyning allerede. Det prisbelønte infill-prosjektet i Dælenenggate 36 var et av de første boligbyggene som omgjorde takene til både en felles takterrasse og parsellhager for beboerne. Også for high end-restauranter gir det en ekstra touch å ha kortreiste urter og vekster, som for eksempel Kontrast på Vulkan som henter det fra nabotaket. Oslo Pensjonsforsikring har med Økern Portal vist at det er mulig å involvere lokalbefolkningen på takene gjennom å etablere et samdyrkelag hvor naboene praktiserer urbant landbruk og tilbys parsellhager og kursing. I tillegg har taket sirkulære prinsipper for matproduksjon, vann og kompost. Prosjektet har også fritids- og treningsaktiviteter, fremhevet som en av «Oslos skulte treningsperler» og vant prisen «Scandinavian Green Roof Award» i 2023. Taket er åpent for allmennheten i sommerhalvåret.

I mai og juni 2018 hadde Oslo 40 dager med temperaturer over 30 grader, mot én dag året før. Snittemperaturen var 4,4 grader over normalen. Norsk Institutt for naturforskning (NINA) har funnet ut at områder med bytrær hadde så mye som 10 graders reduksjon i bakketemperatur i forhold til asfalterte veier og fortau uten vegetasjon i 2018. I tillegg til å fungere som et habitat for dyreliv, bidrar takterrassene til å redusere den såkalte varmeøy-effekten som oppstår i tett bebygde områder. Byene er varmere enn landskapet rundt. Bykjernene blir dermed varmeøyer. Dette kommer blant annet av at når vi erstatter planter og trær med asfalt og betong, får vi ikke lenger den avkjølende effekten av fordampning fra jord og blader. Mørke hustak varmes opp av sola i løpet av dagen og avgir varmen gjennom natta. Ved å absorbere sollys og redusere refleksjonen av varme, kan disse grønne områdene bidra til å senke temperaturen og forbedre luftkvaliteten. 

Takterrassene utgjør små, men kraftfulle øyer av biologisk mangfold midt i byens asfalt og betong. Med riktig beplantning og utforming kan disse områdene støtte et variert utvalg av vegetasjon, insekter og til og med fugler. Fra bier som svermer blant blomstrende planter til sommerfugler som danser mellom grønne busker, gir takterrassene et viktig pusterom for byens natur. Grønne tak kan både øke det biologiske mangfoldet, håndtere overvann, bidra til sirkulære løsninger for urbant landbruk samt redusere temperaturen lokalt i en tid med økende hetebølger. 

SOSIALE MØTEPLASSER PÅ BYENS TAK 

Even Bakken i Norconsult spør retorisk i en artikkel på arkitektur.no: «Er dere alle villige til å gi fra dere takene til folket som Operaen har gjort?». Med «dere alle» sikter han til eiendomsutviklere med høyhusplaner. Han proklamerer videre at «dere nå har muligheten til å løfte flere av byens tak til nye høyder: ta med dere folket». En stadig tettere og høyere by vil gi flere mulighet til å bo og arbeide innen korte avstander. Så hvordan kompensere for at de som allerede bor i byen mister både utsikt og sollys? Da den tidligere byplansjefen i Vancouver, Brent Toderian, besøkte Oslo for første gang i 2007, var han klar på at den private utsikten innbyggerne mister må erstattes med offentlig utsikt. Byggene må åpnes for allmennheten som kompensasjon for den økte tettheten. Oslofolk flest søker til solen i en by med tilnærmet mørketid mange måneder i året. Så hvordan kan vi i et område som Kvadraturen, med sin kompakte bystruktur og kanskje det tydeligste eksemplet på klare skiller mellom offentlig og privat areal, lage disse møteplassene? 

Skal du til topps i Danmarks høyeste bygg, Lightning House i Århus, må du betale den nette sum av 200 kroner, hvis du ikke skal spise eller drikke i toppetasjen. Et annet sted i byen har løst det bedre. Det gamle og velrenommerte Salling Magasin har investert massivt i sitt tak. I norsk målestokk er det snakk om en «roof top gone crazy». De har anlagt en spektakulær takterrasse over flere nivåer der også det biologiske mangfoldet er gitt rikelig plass. Noen funksjoner er show-off for turister, blant annet med utsiktstrapp, stupebrett og et glassgulv som dekker gågaten, men taket har også definerte amfier med sitteplasser for lokale besøkende. Den beste utsikten over Århus er gjort semi-offentlig, og det beste av alt er at det ikke er kjøpeplikt på taket. Selve ideen om en spektakulær takterrasse er selvfølgelig gjort i kommersielt øyemed. Vanlige folk må ta rulletrappen gjennom hele magasinet til toppen, og forhåpentligvis falle for noen fristelser på veien. Men det går heis rett opp, og det er mulig å ankomme taket fra nabobygget over broer. 

PROGRAMMERING

Hva gjør man så på et tak utover å drikke cocktails, krysse av for utsikt og få tilgang til sol? Mange høyhus lokker med kvaliteter i skyene for å rettferdiggjøre at man går i høyden. Godene skal deles. Det kan stilles spørsmål til om det i nye bygg er økonomisk eller sosialt forsvarlig å trekke folk opp i skyene for et eksklusivt møte med få. 

Sikkerhetstiltak og restriksjoner begrenser fort antall besøkende til en eksklusiv liten gruppe. Hva skal du på et tak uten penger? Utsikt finnes bedre på Grefsen eller fra Holmenkollbakken. Tanken med å gi tilbake til byen er vel heller at bygningen virkelig byr på et tak? At bygget blir en del av den tilgjengelige byen, og forvandler ute til inne, hvor inne er for alle. Slaget om de demokratiske byrom står i de aller fleste områder på bakkeplan.

Attraktive takterrasser krever innsats og samarbeid mellom private og offentlige aktører. Det må aktiviseres, programmeres og «dispenseres». Eierne må være bevisst sin rolle som innholdsleverandør, ikke kun tilby et skjenkested med utsikt. Gode eksempler hvor denne sømløse overgangen mellom fortau og innendørs møteplass oppleves, er Facebook-gruppa RoofTop Yoga, som med jevne mellomrom arrangerer morgenyoga på byens ulike takterrasser, med Barcode som en gjenganger. Byens Tak i regi av Rodeo arkitekter og Fuglen har også lykkes med kuratering av reisen fra bygulvet i Folketeaterpassagen til et tak som tilbyr et rikt kulturelt innhold i tillegg til hyppige faglige gratisarrangementer.

TILBAKE TIL KVADRATUREN 

Bylivsundersøkelsen fra i år viser at stadig flere bruker sentrum, da bortsett fra Kvadraturen. Ikke engang bakkeplan synes å fungere. Åpne og aktive fasader kan skimtes sporadisk mellom gitter og låste portrom. Formål lar seg vanskelig endres til fremtidsrettet bruk og koblinger/åpning for byliv holdes stengt. Tette næringskvartaler med få innganger, mangel på beboere og aktivitet vil vanskelig kunne konkurrere med resten av Oslo, ikke minst Fjordbyen. Kvadraturen trenger kuratering og attraksjonskraft for å oppnå et minimum av byliv. Området trenger målrettet aktivisering for å oppnå relevans. Hvorfor skal man oppholde seg her? Kan videreutvikling av takene gi oss svaret? 

Høyhusproblematikken er ikke brennhet i Kvadraturen selv om Ketil Thorsen i Snøhetta foreslo akkurat det, å tilføre området flere tilbaketrukne høyhus. Vernemyndighetene regulerer og begrenser selv mindre tiltak grunnet kulturhistoriske verdier. Kvadraturen er rett og slett for spesiell til å planlegges i tråd med anerkjente byutviklingsprinsipper for fortetting av sentrum (ref demokratiske byrom). 

Kunne krav om utvikling av takene dempe overivrige grunneiere uten historisk og kontekstuell forståelse? Burde vernemyndighetene nettopp omfavne og åpne for en mer omfattende utvikling av Kvadraturens taklandskap som et alternativt verktøy for å sikre god forvaltning? 

Takene i Kvadraturen er pepret med tekniske installasjoner. Dersom man ga insentiver til å utvikle grønne og sosiale møteplasser i hele området, ville de færreste lurt på om byggene skulle blitt høyere. Investering i grønne takterrasser er et verktøy for vårt felles mål om å forvalte og bevare områdets kvaliteter og lagvise historie: Mer byliv. Bedre byliv. Selvaag Eiendom er del av vertskapet i Oslo Urban Week og inspirerer gjennom sitt forbilledlige prosjekt i Dronningens gate 13 til hvordan fremtidens Kvadraturen kan bevares ved gjenåpning av et lukket kvartal og etablering av blågrønne sosiale møteplasser, også på tak. Gjennom innovasjon og skyhøye omforente ambisjoner om kvalitet en hovedstad verdig, vil også historien kunne bevares ved å gi den en delikat topping. 

TAKHOPPING I KVADRATUREN 

Vertskapet i Kvadraturen arrangerer takhopping som et ledd i å aktivere Kvadraturen fram mot Oslo Urban Week og byjubileet i september 2024. Vi har gårdeierne med på laget for å åpne de mest eksklusive private rommene i området. Ambisjonen er selvfølgelig å skape større begeistring og interesse for Kvadraturen. Som regel blir vanlige folk henvist til gaten og de offentlige plassene der solen sjelden skinner, da bortsett fra øverst i Rådhusgata som er det mest solfylte stedet i hele Kvadraturen. Innbyggerne skal bli konger for en kveld og får innpass til de private takterrassene. Der vil vi få historien til byggene, og se utsikten til byen fra Kvadraturens ulike tak. Ambisjonen på lengre sikt er å gjøre enda flere tak tilgjengelige, og samtidig få gårdeierne til å utvikle sine tak til glede for byens små insekter og store innbyggere. I Kvadraturen finnes det per se ingen grønne tak som håndterer klimautfordringene, ei heller aktive tilgjengelige tak utover kommersielle konsepter som på Revier og Sentralen. Som regel er takene privatiserte rom som kun byggets brukere får glede av. 

SYMBIOSEN

Takterrassene kan representere en symbiose mellom menneskelig behov og naturens krav. Som grønne lunger i byens landskap gir de et viktig hjem for biologisk mangfold og andre klimautfordringer, samtidig som de kan berike bylivet med unike møteplasser og fellesskap. Derfor bør vi omfavne og investere i kuratering av disse grønne og sosiale takene som en integrert del av vår urbane infrastruktur. Ved å gjøre det, kan vi skape en mer bærekraftig og levende by, for både oss selv og for de små kreasjonene som deler vårt urbane miljø.

KILDER:

Bakken, Even. Har Oslos eiendomsutviklere vært på konsert med Morgan Sulele? (www.arkitektur.no/meninger/debatt/har-oslos-eiendomsutviklere-vaert-paa-konsert-med-morgan-sulele)

Cuteriu, Andreea. A New Layer of Public Space: Tha case of activating Urban Rooftops (www.archdaily.com/959562/a-new-layer-of-public-space.the.case-for-activating-urban-rooftops)

NLA: Taket på Vega scene - et forskningslaboratorium for byøkologi (www.landskapsarkitektur.no/prosjekter/taket-pa-vega-scene-et-forskningslaboratorium-for-byokologi)

Syverhuset, Anne Olga. Trær i byen gjør hetebølger mer levelige (www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/tr-230-r-i-byen-gj-248-r-heteb-248-lger-mer-levelige)