Peter Butenschøn skriver i sin artikkel om Kvadraturen at man er i ferd med å ”fryse prosessen”, slik at 1600- og 1800-tallsgårder blir stående uten oksygen under den vernende ”osteklokken”. Det er i beste fall en skjev fremstilling av virkeligheten. Ser man på prosjektene Grev Wedels  plass 5 (1995 av Niels Torp, integrert med Dronningens gate 3) og 9 (LPO arkitekter 1991-92),  med blant annet det tidligere Astrup Fearnley Museet, oppleves samtidighet og modernitet   hånd i hånd med eldre bygningsmasse. Det er nå også nytt liv i de gamle museumsarealene i ”Gamle Museet”. 

Norges Bank er et annet eksempel på 200 års arkitekturhistorie levert av samme aktør, med de tre bankbyggene omkring Bankplassen. Lund og Slaattos bygg fra 1986 og selve plassen (som takket være gode innspill og lydhør eiendomsavdeling i Norges Bank fikk en nennsom oppgradering til 200-årsjubileet) viser noe av landets beste 1980-tallsarkitektur.

Når det gjelder revitaliseringen av Kvadraturen, behøver man ikke å ruske opp i 1800-tallsarkitekturen for å gi nye kvadratmetere. Det er mer enn nok å ta av fra siste århundre, i mer eller mindre vellykkede kontorbygg i betong med gørrkjedelige fasader. Den største og mest spennende nyvinning for området blir hva som skjer med den enorme karréen i Myntgata 2 som Forsvarsbygg nå selger. Forhåpentligvis får vi rykket både kulturtilbud, næring og boliger enda nærmere festningens murer.

Sparebankstiftelsen DNB og ”Sentralen” er et stjerneeksempel på at det går an. Også i Kvadraturen!

Ole Rikard Høisæther

 Generalsekretær, Selskabet for Oslo Byes Vel