Respektløst salg av sykehuskunst

Av generalsekretær Ole Rikard Høisæther, Oslo Byes Vel og tidl. utenriksminister, ambassadør Knut Vollebækk. Debattinnlegget ble publisert i Klassekampen 24. februar


Historieløshet og grådighet preger Oslo universitetssykehus’ (OUS) beslutning om å selge sitt mest verdifulle maleri i samlingen på 6500 kunstverk. Det monumentale verket (103 X 435 cm) av den høyt renommerte indiske kunstneren Maqbool Fida Husain ventes å innbringe 40 millioner kroner på auksjon hos Christies i New York 19. mars.

Verket ble gitt i gave til Ullevål sykehus for over 60 år siden, og det har hengt der siden. Giveren var den ukrainske legen Leon Elias «Volo» Volodarsky. Han hoppet av et skip i Norge i 1916 og tok flere strøjobber for å overleve. Til slutt kom han inn på universitetet i Kristiania og ble uteksaminert som lege i 1926. Med sin jødiske bakgrunn måtte han flykte under 2. verdenskrig. Han endte i England som statsminister Nygaardsvolds livlege og ble major i Hæren. Etter krigen bygget han opp en betydelig kunstsamling. Det var fra denne samlingen et av hovedverkene til Maqbool Husain ble donert til sykehuset.

Sykehusledelsens argumenter for å selge dette viktige verket er at kunstverket skal bli «tilgjengelig for forskere og et større publikum internasjonalt» (intervju med OUS-direktør Bjørn Atle Bjørnbeth i DN, 7.2.25). Dette er et temmelig søkt argument, all den tid det er overveiende sannsynlig at verket blir kjøpt opp av en privat samler (trolig fra India) og for fremtiden vil befinne seg langt unna både forskning og et større publikum.

Verket står allerede innskrevet i en norsk kunst- og kulturhistorisk kontekst, og er blitt publisert flere ganger, blant annet i «Michael» (Medisinsk selskap) nr. 3/2021 og i «St. Hallvard» (Oslo Byes Vel) nr. 3/2024. Bildet er en direkte referanse til de indiske legene som fikk sin spesialisering på Ullevål under professor Kristian Kristiansen. Blant dem var senere professor Prakash Tandon som i likhet med flere fikk bo hjemme hos donatoren Volo. Maleriet bør med sin viktige historie bli værende i Oslo, og vil i det nye sykehusanlegget på Gaustad kunne bli tilgjengelig både for «et større publikum og forskning».

Maleriet er allerede bragt ut av landet, og er nå på en salgsfremmende tur med visning i New Dehli og London før det ender i New York for å gå under hammeren.

Verdensomspennende ICOMOS har svært strenge regler for avhending av kunst fra offentlige samlinger. Et av de strengeste punktene i deres etiske regelverk lyder slik: «Ikke under noen omstendighet skal en potensiell økonomisk verdi av et verk være en del av motiveringen for å avgjøre hvorvidt verket skal selges eller ikke.»

Vi må kunne forvente at en ansvarlig sykehusledelse må kunne forholde seg til så klare regler for forvaltningen av vår felles kulturarv.

Forrige
Forrige

Medlemsmøte i Oslo Havn

Neste
Neste

Medlemsmøte: Oslo Militære Samfund 200 år